Jeg har begynt å grue meg til siste sesong av HBO serien Girls tar slutt. Hver mandag kommer det en ny episode som alltid er for kort. Som river meg vekk fra virkeligheten og kaster meg inn i en verden av underholdene karakterer som jeg skulle ønske jeg kunne henge med, eller kanskje helst være. Når Downton Abbey tok slutt var en ting, det var liksom en verden jeg visste ikke fantes. Men når Girls tar slutt er det en reell fare for at jeg vil miste litt grepet på tilværelsen slik jeg kjenner den. Det kommer til å bli en bad break-up...
Jeg trodde det skulle hjelpe å følge Lena på Instagram, eller google skuespillerne bak karakterene for å få banka inn i hodet at Girls er en fiktiv historie. At Marnie ikke finnes, eller Shoshanna, eller Jessa, og spesielt ikke Adam! Men å se på Lena føles bare helt likt som å se på Hannah! De har samme klesstil og humor og intellekt og til og med samme venner! Jeg klarer ikke skille mellom de lenger, og når sjefen min sa Lena hadde vært i Oslo sammen med moren nylig i forbindelse med en utstilling reagerte jeg helt ko-ko. Men mest av alt ble jeg letta over at hun hadde klart å komme seg hit og dra igjen før jeg fikk nyss om det siden jeg er helt håpløs når det kommer til kjendiser.
Nå som jeg innser at jeg kan stå overfor mitt midtlivs største problem har jeg begynte å søke etter løsninger. Jeg har sett et tjuetalls piloter, udugelige alle sammen, begynt å kokkelere meg gjennom en skikkelig feit kokebok, noe som er totalt bortkastet på alle plan for ei med kronisk evne til å mislykkes på kjøkkenet (http://mislykkamat.blogspot.no/), selge unna nok eiendeler på finn.no til å kjøpe meg noe dyrt med livstidsgaranti, gå fort i oppoverbakker og løpe i nedoverbakker, ta en cøliaki test som jeg trenger, men ikke takler pga angsten for 30 sekunder med brekninger og sist men ikke minst kutte ut alkohol og legge meg tidlig.
Ja, for hva ville Hannah gjort? Hva har Hannah gjort når livet har spytta henne i trynet, kjevla henne flat og kasta henne ut i svarte natta? Hun lar ting ligge og går i motsatt retning, stort sett. Så når siste episode ruller over lap-top´n og jeg sikkert griner, enten over en råbra slutt eller bare over det faktum at det er slutt, skal jeg ta en Hannah og akseptere det.
You are good and fine, you are good and fine, you are good and fine, you are good and fine, you are good and fine, you are good and fine, you are good and fine, you are good and fine...
Ja, og jakka denne gangen er en svart track jacket med gullstriper fra Adidas, prime cond, kjøpt på Fretex på Grønland i Oslo for 100 spenn!
