Så ble det vår og varmt. Alltid et sjokk for en som svetter så fort gradestokken bikker 20. Det er altså tid for å grue seg til kokepunktet. For uansett hvor lyst jeg har til å sitte inne og se på Penny Dreadful må jeg bare akseptere at de neste månedene vil inneholde alt annet enn nettopp det. Mens andre søker sola søker jeg skyggen, og når folk fleste gliser med lesk i hånda er jeg sur og stressa. Jeg kan med hånda på hjerte si at det er ikke noe som skremmer meg mer enn solsteik. Ja, når jeg tenker over det kunne jeg like så godt vært vampyr...
Who loves the sun
Who cares that it makes plants grow
Who cares what it does
Jakka er forøvrig gul og varm. Jeg fikk den av min snille japanske nabo, men fant ut at den var litt stor. Den kan derfor nå i stedet kjøpes hos retro-butikken Reprise i Schweigaards gate 52.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar