Once you go pink you don´t go black.

Min første favoritt-farge var rosa. Alt jeg hadde var rosa og var det ikke rosa ble det malt rosa. Jeg var så glad i rosa at jeg skulle ønske foreldrene mine døpte meg Rosa. Som jenta i barnetv-serien "Rosa Mirabella" som gikk på NRK (https://tv.nrk.no/serie/rosa-mirabella/fbua00005490/21-10-1990). Men så ble det Marit og jeg kunne i det minste trøste meg med å hete det samme som Rosa sin storesøster.

Litt senere flyttet det inn ei Rosa i nabohuset vårt, men da hadde jeg blitt så stor at jeg syntes mer synd på henne enn jeg misunnet henne. Min favoritt-farge hadde rundt denne tiden for lengst gått fra rosa til mosegrønn. Så fulgte svart, rød, burgunder og lilla.

Men av en eller annen grunn har rosa nå begynt å vende tilbake til meg. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være fordi rosa veldig ofte er på salg! Jeg ville nok aldri kjøpt noe rosa bevisst. Det bare blir sånn pga andre omstendigheter som veier tyngre enn farge når jeg shopper.

Som for eksempel dagens jakke. Kjøpt på loppis og skrekkelig lik en eller annen kreasjon fra Noa Noa. En butikk jeg kunne likt, men ikke liker fordi det rett og slett er begrenset hvor lenge Anne fra Bjørkely er aktuell. Jakken er veldig Anne, men jeg tåler det fordi den var så billig. Den er også overraskende varm uten å bli klam med lommer så dype at jeg kunne blitt verdensmester i nasking.

Altså, en lakserosa jakke fra Wien i tactel; et syntetisk fiber vanligvis brukt for å lage undertøy.

La regnet øse ned!

Så kom regnet og jeg kunne tenke som meg selv igjen. I en dag om ikke annet. Ekeberg-skogen brenner ikke ned på en stund til og jeg fikk gå med den kongelige regnjakka mi som lukter rart.

Om det finnes en regnjakke som "puster" og likevel er 100% regntett så må det være denne! Polyester utenpå ull; oppfinnelsen en dronning og hennes hunder verdig. En høyteknologisk, mega-aristokratisk, kvalmende posh, men delikat Gannex jakke fra Lord Kagan Texstiles.

Jeg har muligens blitt ubevisst besatt av en angelsaksisk ånd på grunn av denne jakka. Men om du for et øyeblikk nå trodde at jeg har kjøpt den ny kan du stoppe den tankerekka med en gang. Jeg nekter å betale blodpris for klær når så mye kan kjøpes nesten ubrukt for en tiendedel av prisen. Noen må bære fana for den type mentalitet her oppe på østkantens vestkant. Og så lenge det finnes eddik finnes det håp!

Bortsett fra når det kommer til denne jakka da som har en stank som aldri vil la seg fjerne...

Brynje mot varme.

Det er en varm dag og jeg er i Twin Peaks humør. Litt selvmotsigende, men jeg tror kanskje det er fordi varme får meg til å tenke på badstuer; rom dekket av ubehandlet treverk. Noe som er ganske gjennomgående for estetikken i serien.

Jeg sitter inne i varmen og ser ut på varmen. I motsetning til å kunne sitte inne i en badstue og gå ut for å avkjøle meg når det blir for varmt er jeg nå fanget. Jeg sitter maktesløs og ser på skogen utenfor vinduet som ruver av trær så høye at jeg såvidt ser himmelen selv om huset ligger ca 100 meter fra skoggrensa. Jeg tenker på den lille, men likevel store skogen som lå ved barndomshjemmet mitt. Den som nå er erstattet med en rekke hus. Jeg tenker på sjarken som lå midt inne i den lille, men store skogen. Hvor mye vi lekte at vi var ute på havet der inne og at jeg strengt tatt burde vært ute på havet nå...

Jeg liker ikke varme. Varmen tar fra meg muligheten til å gå med jakke uten å pajje. Selv den tynneste jakka jeg har er for varm. I protest tar jeg derfor på meg den varmeste jakka jeg kan finne blant sommerhalvårs-jakkene, og går opp på loftet hvor det definitivt er badstue på alle måter nå. Jeg nekter å la meg styre av dette uforutsigbare norske været som tvinger meg inn i en desperat tilstand hvert år!

Så hvis du ligger på stranda og leser dette innlegget nå ber jeg deg om å ta en dykkert i mitt navn! Eller eventuelt hente meg i en bil med air condition og kjøre meg til vannkanten et sted før jeg segner om på loftet iført en norskprodusert teppe-jakke fra Brynje Trikotasjefabrikk...