Jeg sitter inne i varmen og ser ut på varmen. I motsetning til å kunne sitte inne i en badstue og gå ut for å avkjøle meg når det blir for varmt er jeg nå fanget. Jeg sitter maktesløs og ser på skogen utenfor vinduet som ruver av trær så høye at jeg såvidt ser himmelen selv om huset ligger ca 100 meter fra skoggrensa. Jeg tenker på den lille, men likevel store skogen som lå ved barndomshjemmet mitt. Den som nå er erstattet med en rekke hus. Jeg tenker på sjarken som lå midt inne i den lille, men store skogen. Hvor mye vi lekte at vi var ute på havet der inne og at jeg strengt tatt burde vært ute på havet nå...
Jeg liker ikke varme. Varmen tar fra meg muligheten til å gå med jakke uten å pajje. Selv den tynneste jakka jeg har er for varm. I protest tar jeg derfor på meg den varmeste jakka jeg kan finne blant sommerhalvårs-jakkene, og går opp på loftet hvor det definitivt er badstue på alle måter nå. Jeg nekter å la meg styre av dette uforutsigbare norske været som tvinger meg inn i en desperat tilstand hvert år!
Så hvis du ligger på stranda og leser dette innlegget nå ber jeg deg om å ta en dykkert i mitt navn! Eller eventuelt hente meg i en bil med air condition og kjøre meg til vannkanten et sted før jeg segner om på loftet iført en norskprodusert teppe-jakke fra Brynje Trikotasjefabrikk...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar