Romsdalen´s Coco Chanel.

Jeg har en bestemor som er 95 år gammel. Hun har alltid vært liten og slank som en spurv og minner om en slags Nordens Coco Chanel.

Hun er et realt arbeidsjern som aldri gråter på nesen. Hun har hukommelse som en elefant og kan mye om det meste selv om hun aldri har vært lenger hjemmefra enn til Dombås (En distanse som tar 1 time og 42 minutter med bil...).

Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg som liten var bestemor sin evne til å varte opp. Hos henne fikk vi klassikere som karbonadesmørbrød og hermetiserte pærer med piska krem. Alltid hjemmelaget. Hun pyntet kaker som ikke ligner noen jeg har sett før med en sånn presisjon på spiss-posen at en skulle tro hun aldri gjorde annet.

Bestemor gikk alltid stilig kledd i drakter eller kjoler med belter i livet. Selv om hun jobbet på gård helt til hun ble pensjonist var det viktig for henne å se ordentlig ut. Fra perioden jeg husker best gikk det mye i syntetiske stoffer, men også noe ull. En uheldig kombinasjon i dag hvor vi er blitt mer miljøbevisste og kanskje helst dropper skyllemiddelet. Men den gang var det jo jevnlig i bruk så klærne hang slik de skulle. Og så var nok svettelukt kanskje mer akseptert...

En drakt husker jeg spesielt godt. Den hadde bestemor på seg når hun skulle være ekstra fin.  og jeg var ikke vond å be den dagen hun rydda i klesskapet fordi hun skulle flytte.

Dette er over 10 år siden nå, men fortsatt er jakken fra den ekstra fine drakten en av de jeg bruker mest i løpet av sommerhalvåret. Den har vært vasket utallige ganger og har en helt upåklagelig kvalitet! Jeg har til og med vevd et stykke stoff likt det jakken er laget av for å sy en ny når den gamle går i stykker. Men det kan se ut som at det aldri kommer til å skje.

Jeg vet ikke hvordan kvaliteten på en ekte Chanel-drakt er, men imitasjonen fra Carnegie i London holder i hvert fall koken så det griner! Akkurat som min 95 år gamle bestemor...

Kleggen i skapet.

Det finnes en jakke som alle har. Har du den ikke er du ganske unik tror jeg. For dette er den jakka du får i gave om du ikke har den allerede. Selv om du ikke føler behov for å skaffe deg en er det nok av folk i familien din som vil kjøpe den for deg. Det er kanskje den jakka som selges oftest til redusert pris, men som dessverre fortsatt er dyr.

Dette er den jakka som brukes fordi den er praktisk og ikke fordi den er kul. Den er ikke laget for å være det selv om mange brands prøver vinter som vår.  Det er den jakka du bør gå i om du ikke har behov for å bli sett eller kjent igjen på et overvåkningskamera. Det er nemlig veldig stor sjanse for at jakka du går med brukes av veldig mange andre på samme tid.

Jeg snakker selvfølgelig om Allværs-jakka! Verdens værste jakke. Det er jakka jeg aldri blir kvitt fordi den er kjekk å ha. I tilfelle jeg skal gå på fjellet, sitte ved et bål eller rane en bank. Min fikk jeg av min mor fordi hun fant den på salg. Om jeg i min kjedeligste fantasi skulle velge å kjøpe en allværsjakke selv ville jeg valgt hverken fargen eller modellen hun valgte. Men den er praktisk så jeg klarer å ikke bry meg. Og jeg føler ikke noe press for å oppgradere den heller, for den hadde ikke blitt kulere om den var selvlysende grønn.

Bare en gang har jeg sett noen være kul i Allværs-jakke. Ei jente som var asiatisk albino. Jeg ble så utrolig fasinert og ønsket det var meg mens hun selv prøvde nok mest bare å forsvinne i mengden...