Hun er et realt arbeidsjern som aldri gråter på nesen. Hun har hukommelse som en elefant og kan mye om det meste selv om hun aldri har vært lenger hjemmefra enn til Dombås (En distanse som tar 1 time og 42 minutter med bil...).
Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg som liten var bestemor sin evne til å varte opp. Hos henne fikk vi klassikere som karbonadesmørbrød og hermetiserte pærer med piska krem. Alltid hjemmelaget. Hun pyntet kaker som ikke ligner noen jeg har sett før med en sånn presisjon på spiss-posen at en skulle tro hun aldri gjorde annet.
Bestemor gikk alltid stilig kledd i drakter eller kjoler med belter i livet. Selv om hun jobbet på gård helt til hun ble pensjonist var det viktig for henne å se ordentlig ut. Fra perioden jeg husker best gikk det mye i syntetiske stoffer, men også noe ull. En uheldig kombinasjon i dag hvor vi er blitt mer miljøbevisste og kanskje helst dropper skyllemiddelet. Men den gang var det jo jevnlig i bruk så klærne hang slik de skulle. Og så var nok svettelukt kanskje mer akseptert...
En drakt husker jeg spesielt godt. Den hadde bestemor på seg når hun skulle være ekstra fin. og jeg var ikke vond å be den dagen hun rydda i klesskapet fordi hun skulle flytte.
Dette er over 10 år siden nå, men fortsatt er jakken fra den ekstra fine drakten en av de jeg bruker mest i løpet av sommerhalvåret. Den har vært vasket utallige ganger og har en helt upåklagelig kvalitet! Jeg har til og med vevd et stykke stoff likt det jakken er laget av for å sy en ny når den gamle går i stykker. Men det kan se ut som at det aldri kommer til å skje.
Jeg vet ikke hvordan kvaliteten på en ekte Chanel-drakt er, men imitasjonen fra Carnegie i London holder i hvert fall koken så det griner! Akkurat som min 95 år gamle bestemor...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar