Da jeg fant denne jakka på loppis i Sverige ble jeg først veldig glad. Men så prøvde jeg den og ble sur. Egentlig har jeg alltid ønsket jakka til han store fyren som vil varme meg fordi jeg er lettkledd og det har blitt seint. Den jakka som er for stor, men så kul og så god. Som ville statuert at jeg er blitt tatt vare på fordi jeg er så innmari skjør og søt.
Men slik ble det aldri og jeg kjøpte meg heller et skateboard, ble pappa sin hjemme-snekker-lærling og klipte av meg håret som plaster på ikke-jente-jente-såret. Jeg sloss med de jeg var forelska i, latet som jeg digga The A-Team og pådro meg kronisk dårlig holdning for å skjule puppene jeg ikke hadde. Og jeg fikk mitt første kyss som 19-åring av min beste venn fordi han syntes det var for ille at jeg ikke hadde fått det før.
I prøverommet oppdaget jeg forøvrig at jakka hadde to sider og den ene siden var faktisk mer romslig enn den andre! Jakka var rett og slett litt som meg selv; passe romslig på den ene siden og ubehagelig til-sittende på den andre. Men som i livet generelt gjelder det å la de positive tinga veie tyngst så jeg kjøpte jakka pga den rimelige prisen, og det at den tross alt passa 50%. Dessuten kan jeg godt lære meg å stå litt mer stille og heller jobbe med holdninga mi enn å turne rundt og være bajas. Gjør jeg det kommer jakka til å passe perfekt på begge sider...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar