Et siste skrik!

Jeg kjenner høsten nå, han banker på døra. Han klatrer opp på balkongen og glor inn på meg som sitter og ser på The Affair.

Om natta lusker han over grusen på gårdplassen og klorer seg fast til vinduskarmene. Han vil inn, men må fint vente på at jeg skal komme ut.

"Jeg må bare finne riktig jakke først!" sier jeg. Høsten sukker. Han vet så inderlig vel hva det betyr. Hvor udefinerbar kort eller lang tid det vil si. Han river i busker og trær av frustrasjon, noe som ikke akkurat hjelper.

Høsten har ikke tid til å vente. Han skal erstattes av kongen selv før han vet ordet av det. Den lille prinsen vil bare imponere før stillheten senker seg.

"Alt skal vekk!" skriker han.


"Jeg elsker deg..." hvisker jeg.